After climate change, on the north shore of Unlake Superior, a dystopian world is divided between those who live inside the wall, and those, like sixteen-year-old midwife Gaia Stone, who live outside. It's Gaia's job to "advance" a quota of infants from poverty into the walled Enclave, until the night one agonized mother objects, and Gaia's parents are arrested.
Badly scarred since childhood, Gaia is a strong, resourceful loner who begins to question her society. As Gaia's efforts to save her parents take her within the wall, she herself is arrested and imprisoned.
- Hentet fra Goodreads
Dette er definitivt en av de beste bøkene jeg har lest. O'Brien har skapt en helt unik dystopisk science fiction verden som jeg elsker å leve i. Jeg kan si mye om denne boken som kan tolkest som negativt, men nå skal jeg vise deg hvordan man kan snu det "negative" om til noe positivt - noe som viser at O'Brien har utforsket alle
muligheter ved å si at her er det en baktanke med alt som skjer.
Ok, på en måte går "Birthmarked" litt fort frem fordi den går rett på sak, men på en annen side tar forfatteren seg god tid ettersom boken toner ned en periode og bygger opp til den dramatiske hendelsen som de fleste bøker har. Det er da det er viktig å huske at dette er en helt ny verden, eller "tid" passer kanskje bedre, for dette er nemlig fremtiden. Til tross for at boken er delvis treg, så klarer man ikke å legge den fra seg.
Jeg følte at O'Brien gjorde litt mye ut av hendelsen hele boken bygger opp til; for meg er hensikten til skurken litt enkel og den levde ikke helt opp til beskrivelsen. Likevel er konseptet orginalt og hvis man tenker seg om er hensikten realistisk. Hovedpersonen er naiv til tider, men vi ser en tydelig vokst i Gaia og er det ikke det vi ønsker hos en protagonist? Selv om hun, som så mange andre protagonister, har dårlig selvtillit, så skjønner man hvorfor i denne sammenhengen og det hele virker troverdig. Alle de andre karakterene er også godt utviklet. Selve romansen er treg, men man vet at den kommer så det er egentlig bare et spørsmål om tålmodighet. Andre vil kanskje argumentere ved å si at den er forutsigbar, men alt for kjærligheten, ikke sant?
Da jeg nærmet meg slutten og så hvor tynn boken var blitt, ble jeg litt bekymret for hvordan skulle forfatteren fikse denne situasjonen på så kort tid? Da slutten kom, med akkurat nok løsning og mystikk, så skal jeg innrømme at jeg mistet alt håp (og dette til tross for at det er en relativt fin slutt som faktisk kan være slutten på en enkeltstående tittel). Forfatteren beviser her at hun ikke tar de enkleste utveiene, tvert imot, vi er vitne til konsekvensene av samfunnet Gaia lever i. Dette er forresten konsekvent gjennom hele boken, ikke bare mot slutten. Heldigvis kommer det en oppfølger høsten neste år, og da ble slutten mye bedre, så det eneste jeg har å klage på er ventetiden. Forresten, omslaget (spesielt de fargede trådene) gir mye mer mening når du først har lest boken.
