• Forside
  • Anmeldelser
  • Favoritter
  • Boklister
  • Boktrailere
  • Oversatt litteratur


  • april 2010

    Oversettelse onsdag

    Liker du god litteratur, men er irritert over at akkurat den boken ikke finnes på norsk? Da er dette noe for deg. Hver onsdag, eller de onsdagene jeg finner noe verdt å dele, kommer jeg til å poste et innlegg med en bok som er eller er i prosessen av å bli oversatt til norsk.

    "The Boy in the Striped Pajamas" er en sterk og gripende historie, noe jeg vet utifra filmen (har ennå ikke fått lest selve boken). Boken har nemlig blitt filmatisert og det som er aktuelt i denne sammenhengen; blitt oversatt til norsk. I og med at jeg har besøkt noen av konsentrasjonsleirene i Polen, synes jeg det er interessant å lære mer om hvordan det var for de som var i konsentrasjonsleirer (selv om "Gutten i den stripete pyjamasen" ikke er direkte basert på en sann historie).



    Vi er kommet til 1942 og Bruno bor sammen med familien sin i Berlin. En dag må de flytte, faren til Bruno blir beordret til Polen. På det nye stedet møter Bruno Shmuel. Shmuel er jøde og bor bak et høyt gjerde. De to blir venner og vennskapet får fatale konsekvenser.
    - Hentet fra Cappelen Damm

    Trailer tirsdag

    The Body Finder - Kimberly Derting

    Violet Ambrose kan finne de døde. Hvert fall de som har blitt drept. Hun kan sanse ekkoene til likene og avtrykkene de etterlater på morderen. Nå som en seriemorder har begynt å terrorisere Violets hjemby, er hun kanskje den eneste som kan stoppe han, hvis hun ikke blir hans neste offer først ... Som om hun ikke hadde nok å tenke på fra før av. I løpet av sommeren har jentene begynt å legge merke til bestevennen hennes, Jay Heaton, og hun er en av dem.



    Dette er en av de beste bøkene jeg har lest på lenge, den hadde meg hektet fra første side. Samtidig som boken har noen likheter med andre bøker, er konseptet fremdeles orginalt. I de fleste fantasy bøker om dagen er foreldrene uvitende til hva som skjer i barna sine liv; om det så er at du dater en vampyr eller er en varulv på nattestid. Men i "The Body Finder" vet både foreldrene, onkelen og tanten, og Jay om Violets egenskap. Dette elementet passer utrolig godt inn i historien.

    Boken skifter perspektiv mellom Violet og seriemorderen, selv om Violets perspektiv blir brukt mest. Det er forresten en gang vi får se det fra Jays side også. Jeg har hørt mange som elsker perspektivene fra seriemorderen, men personlig synes jeg ikke at seriemorder-perspektivene gjorde noe spesielt for historien. Det er kanskje fordi jeg ble mer glad i romansen som bygde seg opp gjennom hele boken.

    Mens mange andre synes at romansen kunne ha spilt en mindre del av boken, er jeg takknemlig for at Derting tok seg tiden til å legge til slik en uforglemmelig romanse. Violet og Jay har vært bestevenner siden de ble født (slik begynner mange romanser), men her er den skildret utrolig godt med både flashbacks osv. Den er kanskje forutsigbar, men den er ikke forhastet. Favorittkarakteren min er Jay, jeg synes han er den karakteren som er best utviklet. Det er helt tydelig fra starten av at han er forelsket i Violet, men han gir seg ikke med å fortelle henne det før hun innser at hun er forelsket i han også. Romanser der bestevenner blir sammen til slutt er ofte de beste.

    Boken tok en vending mot slutten som jeg synes ble for dum, rett og slett. Det er noe man ikke ser komme, det gjorde hvertfall ikke jeg. Men det ødela på ingen måte historien, det skal godt gjøres når man har et så bra utgangspunkt. Slutten i seg selv er kanskje litt forhastet, og det er egentlig ikke behov for en oppfølger, men selvfølgelig er jeg glad det kommer en. Det blir gøy å se hvor Violet tar veien videre.



    "Desires of the Dead", oppfølgeren, kommer ut i 2011.

    Trailer tirsdag

    The Iron King - Julie Kagawa

    Ingenting har vært det samme siden faren forsvant da Meghan var seks år. Hun passer hverken inn på skolen eller hjemme. Når en fremmed begynner å følge etter henne, og bestevennen blir uvanlig overbeskyttende over henne, vet Meghan at alt er ikke som det skal.

    Hun kunne aldri ha gjettet sannheten; at hun er datteren av  selveste kong Oberon. Det er som om hun har ramlet rett inn i Shakespeares "Midsummer Night's Dream". I tillegg er hun en viktig spillebrikke i en dødsdømt krig. På veien vil Meghan lære hvor langt hun må gå for å redde noen hun bryr seg om, hva som skal til for å stoppe en mystisk fiende ingen fe tør gå i nærheten av, og på toppen av det hele finner hun kjærligheten hos en ung prins som heller vil se henne død enn å la hun røre hans isklade hjerte ...



    Hvis du er ute etter et eventyr, er dette boken for deg. Samtidig som "The Iron King" er full av action, er den godt skrevet. Noen ganger er den kanskje forutsigbar, men det er så mange andre overraskende element som kommer til å holde deg underholdt gjennom hele boken. Jeg skal ærlig innrømme at jeg flere ganger lo fordi det var så morsomt.

    Du går inn i denne boken og tror at den er nesten lik alle de andre fe-bøkene om dagen, men forfatteren har komt opp med et konsept som er helt genialt. Det er både orginalt og interessant. Idèen om at fèer og andre mytiske skapninger er født på grunn av mennesklige fantasier og at deres verden utvider seg når den mennesklige gjør, er som jeg sa, genial. Det føles bare helt naturlig, Kagawa er flink til å overbevise leserne.

    Meghan er en troverdig hovedperson som de fleste tenåringsjenter kan relatere til. Noen ganger blir det kanskje for mye av det negative, men det er disse hendingene som skaper sammenheng i historien. Selvfølgelig er det mange høydepunkt i boken også. Det jeg ikke er så veldig fan av i bøker generelt, er trekant-dramaer. Hvorfor må alle forfattere legge til et trekant-drama?

    Denne boken er verdt å få med seg og jeg gleder meg til neste bok i serien. Det blir spennende å se hvor Kagawa tar historien. Boken slutter av med akkurat nok positivt som negativt, noe må jo være igjen til neste bok.



    "The Iron Daughter", oppfølgeren, kommer ut i august.

    Trailer tirsdag

    Leaving Paradise - Simone Elkeles

    Ingenting har vært det samme siden Caleb Becker forlot festen full, satt seg bak rattet og kjørte på Maggie Armstrong. Selv etter måneder med smertefull fysioterapi, halter Maggie. Den eneste trøsten hun har, er at hun skal til Spania som utvekslingsstudent neste år - året Caleb kommer ut av fengsel igjen.

    Men Caleb kommer ut for tidlig. Etter et år i fengsel er han endelig fri, så fri som han kan bli med et rulleblad. I tillegg behandler alle han som en fremmed, til og med hans egen familie. Maggie, jenten han kjørte på, bor dessuten rett ved siden av.

    Både Caleb and Maggie er utenforstående, men overraskende nok finner de trøst i hverandre.



    Som regel leser jeg fantasy, men jeg skal ærlig innrømme at Simone Elkeles er en av mine favorittforfattere av de som ikke skriver innen den sjangeren. Jeg vet ikke hvordan hun gjør det, men en ting er sikkert, hun er en ekstremt talentfull forfatter. Det jeg synes er hennes sterkeste evne som skribent, er at hun kan fange den "tenåringsstemmen" uten at det høres falskt ut. I tillegg bytter hun perspektiv fra gutt til jente med null problem, "Leaving Paradise" er nemlig fra både Caleb og Maggie sitt perspektiv.

    Både Caleb and Maggie er godt utviklet karakterer som sliter med en indre og ytre konflikt. Ulykken har hatt en effekt på begge sitt liv og det er ikke sånn at forfatteren har favorisert en av de. Det skjer en karakterutvikling i løpet av historien som vi er vitne til, der både Caleb og Maggie lærer å takle hva som skjedde på hver sin måte. Sekundær karakterene er også godt utviklet, Mrs. Reynolds var faktisk en av mine favorittkarakterer. Hun gjorde historien mye morsommere i tider der man kunne ha blitt veldig deprimert. Dessuten hadde hun en stor rolle i begge ungdommene sitt liv.

    Konseptet er kanskje ikke nytt, men Elkeles klarer likevel å gjøre det orginalt. Jeg liker spesielt "girl/boy next door" aspektet, uten det hadde det ikke blitt like vanskelig for dem i hverdagen. De har kjent hverandre i all evighet og de har gått fra å se hverandre hver dag, til å prøve og unngå hverandre på all bekostning.

    Selv om noe var forutsigbart, var romanse delen ikke tvinget og i hvertfall ikke forhastet. Det var et komplimang. For de som har lest "Perfect Chemistry" av Simone Elkeles, anbefalest på det sterkeste, så er det ikke vanskelig å se likheter mellom de to bøkene. Personlig hadde jeg ikke noe imot det siden jeg elsker "Perfect Chemistry", men "Leaving Paradise" i seg selv er så god at man glemmer det etterhvert.

    Jeg er fortsatt ikke sikker på hva jeg føler om den overraskende vendingen historien tok mot slutten. På en måte gir det betydning, men det er noe jeg aldri så komme. Slutten var også litt deprimerende og mange spørsmål er fortsatt usvarte, men siden det er en oppfølger skal jeg gå med på at det er en god slutt.

    Å lese denne boken er en følelsesmessig berg og dalbane. Det er en historie med mye mer dybde enn du først trodde det kom til å bli når du leste bak på boken. Den tar for seg temaer som skilsmisse og død. Alt i alt tror jeg dette er en bok alle tenåringer, gutt og jente, kan kjenne seg igjen i. Forfatteren slutter av hvert kapittel på en måte som gjør at du bare må lese videre selv om det ikke er på grunn av en dramatisk situasjon. Jeg så for meg boken som en film da jeg leste den fordi den var så godt skildret.

    Det er min personlige smak som gjør at den får en femmer, hadde jeg ikke visst hvor fantastisk fantasy verdnen kan være, så hadde denne boken fått en klar sekser. Det samme gjelder boken hennes "Perfect Chemistry".



    "Return to Paradise", oppfølgeren, kommer ut i november.

    Trailer tirsdag

    Marias bokblogg

    Maria

    20, Bergen


    Mitt navn er Maria og jeg elsker å lese bøker. Her vil jeg holde deg oppdatert på det siste nye innen engelskspråklig litteratur og forhåpentligvis introdusere deg for en fantasiverden du ikke visste eksisterte.

    bloglovin

    Arkiv

    Søk i bloggen

    Design av

    hits