Seventeen-year-old Lochan and sixteen-year-old Maya have always felt more like friends than siblings. Together they have stepped in for their alcoholic, wayward mother to take care of their three younger siblings. As defacto parents to the little ones, Lochan and Maya have had to grow up fast. And the stress of their lives - and the way they understand each other so completely - has also also brought them closer than two siblings would ordinarily be. So close, in fact, that they have fallen in love. Their clandestine romance quickly blooms into deep, desperate love. They know their relationship is wrong and cannot possibly continue. And yet, they cannot stop what feels so incredibly right. As the novel careens toward an explosive and shocking finale, only one thing is certain: a love this devastating has no happy ending.
- Hentet fra Goodreads



"Forbidden" av Tabitha Suzuma er en utrolig vakker, men også hjerteskjærende roman. Den er nydelig skrevet og har blitt en av mine personlige favoritter. Likevel føler jeg det er viktig å presisere at dette er en bok som ikke passer for alle. Historien krever at leseren, til en viss grad, er fordomsfri. Suzuma tar nemlig opp et nokså kontroversielt tema og boken vil av den grunn antakelig miste mange potensielle lesere. Hovedtemaet er incest, nærmere bestemt søskenkjærlighet. Ettersom jeg selv likte denne boken svært godt, så synes jeg selvsagt at dette er utrolig synd, men folk vet selv hvor grensene deres går.

Denne kjærlighetshistorien er på ingen måte ideell, men den er likevel en av de fineste historiene jeg noen gang har lest om kjærlighet. "Forbidden" vil etterlate deg med stridende tanker som du automatisk vil stille spørsmålstegn ved. Til tross for at man på forhånd vet at det ikke kan bli en happy ending, så vil man etter hvert begynne å heie på romansen som blomstrer mellom Lochan og Maya. Suzuma argumenterer godt på sine karakterers vegne og man opplever gradvis at forholdet til Lochan og Maya utvikler seg fra nære søsken til noe mer.

I flere år har de nemlig vært forsørgerne i familien og tatt vare på sine tre yngre søsken. Som et resultat har de vært nødt til å vokse opp før de på sin egen alder. For å holde familien samlet har de ikke kunnet stole på noen andre enn hverandre og de har delt en byrde som har ført de tettere sammen. Denne bakgrunnen gjør romansen desto mer troverdig og man kan nesten si at det har ligget i kortene. I tillegg får man en bedre forståelse ved at historien er fortalt fra både Lochan og Maya sitt perspektiv. Man ser virkelig hvordan foreldrenes forsømmelse har påvirket forholdet de i mellom. Men dette gjør også "Forbidden" til mer enn bare en kjærlighetshistorie. Båndet mellom alle søsknene er nemlig utrolig sterkt. Alle karakterene har dessuten forskjellige og godt utviklede personligheter og deres individuelle problemer kommer også frem. Sosial angst og alkoholisme er begge sentrale temaer. Likevel vil jeg si at dette først og fremst er en bok om familie.

Det er vanskelig å skrive en anmeldelse av en bok som blir møtt med skepsis og sterke meninger, og selv om de fleste kanskje aldri vil vurdere å lese denne boken, så er det større grunn til å faktisk skrive en anmeldelse. Jeg håper flere vil gi den en sjanse. Man kan ikke legge skjul på at incest skjer og "Forbidden" er en roman som faktisk kan gi folk en bedre forståelse for det. Jeg sier ikke at man skal akseptere det, men er det rett å vise så mye hat mot de som faktisk har det sånn? Uansett, de siste sidene var helt forferdelige å lese, men jeg føler også at det var den slutten som passet historien best. Jeg tenker enda på "Forbidden" og jeg tror den kommer til å være med meg i lang tid.

Se hva forfatteren svarte i et intervju på en bokblogg da hun ble spurt om hva hun ville at leserne skulle sitte igjen med etter at de hadde lest "Forbidden" her (spørsmål fem).