Sirkelen - Mats Strandberg og Sara B. Elfgren
Engelsfors. Vakkert navn, gudsforlatt sted. Omgitt av dype skoger der mennesker ofte går seg vill og forsvinner. Seks jenter har akkurat begynt på videregående. De har ingenting til felles - bortsett fra at de har selve ondskapen i hælene. Nå tvinges de til å samarbeide for å overleve.
En natt da månen på mystisk vis er farget rød, føres seks ungdommer til den nedlagte folkeparken. De vet ikke hvordan de er kommet dit, eller hvorfor de er der. Men uten hverandre kommer de ikke til å overleve.
- Hentet fra Gyldendal
Sirkelen er definitivt et fantastisk bidrag til fantasysjangeren. Jeg kan absolutt forstå at den har blitt en svensk sensasjon (denne utgaven er forresten oversatt til norsk) og at den har vekket stor interesse internasjonalt. Man finner riktignok mange element som går igjen innen ungdomslitteraturen her også, men vinklingen på det overnaturlige aspektet gjør likevel at historien skiller seg ut blant andre i samme sjanger. Konseptet er med andre ord originalt.
Jeg vil ikke akkurat kategorisere denne romanen som en pageturner, selv om Strandberg og Elfgren faktisk klarer å vekke interesse allerede i første kapittel. Forfatterne tar seg nemlig god tid til å bygge opp handlingen/verdenen. Men dette er ikke nødvendigvis noe negativt. Tvert imot. Boken fungerer på denne måten som en fin start på en ny ungdomsserie. Med tanke på at vi følger ganske mange hovedpersoner, så er en langsom oppbygging faktisk essensielt for lesernes forståelse. Dette betyr heller ikke at boken er uten spenning, for det er det masse av. Jeg trodde gang på gang at jeg hadde løst hele mysteriet, men jeg må ærlig innrømme at jeg stort sett tok feil.
Dette er som sagt en historie som introduserer oss for mange hovedpersoner, og det krever at man må tenke seg litt om noen ganger. Denne siden ved historien ble likevel det jeg likte best. Man får se handlingen og relasjoner utvikle seg fra flere perspektiv. Det viser oss for eksempel hvordan de ulike jentene takler samme situasjon. Man får dessuten se hver karakter fra to forskjellige perspektiv; hvordan andre oppfatter deg i forhold til hva du selv tenker og mener. Som leser får man selv se hvordan ulike ting kan oppfattes forskjellig og at det varierer fra person til person. Personlig synes jeg dette styrker romanen og at historien bare blir mer troverdig som et resultat. I tillegg sikrer dette at man hvert fall kan relatere til en av jentene, selv om jeg personlig kunne kjenne meg igjen i mange av dem.
Jeg brukte relativt lang tid på å lese ut Sirkelen, men det var bare fordi jeg har hatt en travel måned. Men en ting er sikkert; Sirkelen har fått meg til å innse at man ikke alltid trenger å se til engelskspråklige land for kvalitetslitteratur, den finnes nemlig nærmere enn man tror.
Andre anmeldelser: MoonStar, Silje, Bokelskerinnen, Mari, Nina, Christine, Silje
Hvis du også har anmeldt Sirkelen, så er det bare til å legge igjen en link i kommentarfeltet under.
Jeg mottok denne boken i bytte mot en oppriktig anmeldelse fra Gyldendal. Tusen takk for leseeksemplaret!
